Til ære for vårt fedreland feiret vi med champagne, røykalaks og jordbær på verdens hviteste strand. Det e nånn som ikke syns det e like heldig at vi ikke e hjemme i Norge på nasjonaldagen, men for min del kunna det ikke vært bedre. Æ e ikke spesielt begeistra for å stå opp klokka ni den 17. mai for å bruk to tima ned til Trondheim sentrum hvor det e meninga at æ ska stå å vaie med et lite norsk flagg på en pinne og rop ”hurra” til søte snørrunga i kjole og dress . Det e for mæ bare ETT svett opplegg kor det eneste staslige æ finn i det e å ha på bunaden. 17. mai e kun praktfullt etter dem timan æ har kasta bort i byen, når æ får satt mæ på terrassen med familien å nyt selskapet æ heller foretrekke i dem. Så sånn e det om den saken! Jaja.. HURRA til alle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar