Tullelum

I går var det duket for en real søndagstur. Det utvalgte stedet: TULUM. Det eneste kriteriet for å dra til den plassen, e at det e sol fordi det e en idyllisk, øde strandplass, og ikke så my mer anna enn det. Passa jo rimelig perfekt for oss. Neida, æ lyg. Gud hadd gitt oss regn, men æ, Camilla og Vilde dro allikevel. Nekta å sitt her i Playa del Carmen å gro inn. 

Til Tulum går det sånne små, svette bussa med masse små, svette meksikanera i. Fungere sånn at den ikke begynne å rull før den e full... Fikk æ inntrykk av først iallefall. Men da æ allerede satt halvveis oppå fanget til Camilla, og gleda mæ til vi skull kjør, og motoren framdeles ikke bromma, lurt æ nesten på om det va noe galt på fære. Men neida, dem skulle bare skvis inn tre svette persona til + ei barnevogn.....

Etter en lang og klam busstur, med høy fart og null sikkerhetsbelte ble vi sluppet av her (da mener æ altså "her" som på bildet). I samme øyeblikk følt vi oss ganske lost, delvis også fordi vi aldri gjør nå research på forhånd når vi e ut å farte, nåkka som resultere i at vi ikke ane kor vi ska. Så vi hadde intet annet valg enn å begynn å gå da... Og vi gikk langt. Vet at pappa ville blitt flau dersom han fikk bevitna kor desorientert vi va.

Et gledelig og eventyrlig skilt for Vilde sin del. Hu e ikke like tilfreds med alle fuglan på stranda. Eller, æ veit it om æ kan kall dem fugla. Måsan e så støgg at dem fortjene det ikke. Udyr mer som. Uansett, på stranda forekomme det at enkelte turista presisere å mat dem med potetgull, brødskorpa, bolla og det som e. Ja, en gang så va det en som løfta babyen sin over hodet til dem…… Vi e i Mexico, ka kan æ si anna enn at æ syns det va litt dumdristig gjort da. Så når den lamme gjengen med turista på sia av oss på stranda hold på sånn, går det jo selvsagt utover oss når det kommer  til at vi får en flaksende, skrikende flokk med sultne måsa over skallen vårres som skygge for sola. Da bruke Vilde som regel å flykt til den andre sida av stranda. Så derfor ble hu fornøyd med skiltet æ har tatt bilde av.

Men vi fant flere skilt!! Det her tolka vi som: "stranda, ned her". Så vi fant fram til slutt. Med litt flaks

Planteliv

Dersom man ønske litt avkopling fra den stressende skolehverdagen vi leve her nede, e det mulighet for å reis inn til Tulum å lei en av disse. Koste type 100 kr natta. Ska visst vær ganske avslappende, ettersom det e ganske øde der. Æ for min del, villa aldri gjort det. Tenk alle spidersn som leve i det stråtaket der. Grusomt

Leike sæ.. "PLAYA, PLAYA!" sa dem.

Leike sæ litt mer

Ryktes en regnskur i det fjerne der

Ble it så mye soling da

Så vi tok farvel med stranda. Gikk opp veien der for å finne en taxi. Kor vi skull si at vi skull hen, det va en anna sak. Det eneste vi visst va at vi va sulten, så vi sa bare "food" til taxisjåføren. Han kjørt no foresten som et svin. I det øyeblikket vi satt oss inn i taxien, kjørt det forbi en snobbat liten Audi kor det hang en eplekjekk type ut ruta som lurt på kor vi skull. Vi svart bare at vi skull til månen. Men han taxisjåføren irritert sæ tydeligvis grønn over at dem guttan i den bilen der bare kjørt i 80 da, så han tenkt det va like greit å råne forbi dem i en sving. Latterlig.

Han hadde foresten en rosa bamse, i stedet for wonderboum. Også råna han til "Total Eclipse of The Heart" på spansk.

Men æ bare spør æ; kem trur dåkker dukka opp på den restauranten vi hadde satt oss ned på.. Jaddaaa, dem guttan i Audien.. Tilfeldig? Neppe. Men det gjør ingenting når han ene va så kjekk. Her late vi som vi tar bilde av Camilla, når vi egentlig tar bilde av han kjekke som Camilla ikke kunna snu sæ å se på fordi det da ble for obvious.

Så kom regnet? Så ka skulla vi gjør no? Joda, Vilde incha mens æ va på do så vi slo an en prat med guttan, som tilbydd sæ å kjør oss til bussholderplassen. Dem va på en liten reise selv, så de skulle den samme veien. Faktisk helt til Playa del Carmen så vi fikk sitt på hjem. Awesome! Slapp den svette bussen. 

Det ført altså da til at vi fikk en liten avbrytelse av politiet fordi vi va… nei, æ ska ikke si kor mange vi va i bilen, men vi va for mange. Men det va it nå stress. Etter et par minutter kjørt vi bare ei gate opp, poenget med det = mindre folksomt/mindre åpenbart, så gav dem the policia 200 pesos, også fikk vi kjør videre. Like mange i bilen. Så sånn fungere det her i landet. Folk bli stoppa all the time her, så det va ikke nå farlig mamma.

Før vi reist hjem va vi innom stranda igjen for et lite bad. Dem spurt, så vi tenkt så my som at vi mått vær litt eventyrlysten å bli med. Eller, æ villa egentlig spring til bussen da æ så kor mange vi skulle sitt i bilen, men Vilde overtalt mæ. Så det va flott

1, 2, 3.....

....4, 5! i baksetet....

Vi hadde uansett en fantastisk moro tur!:)

Hilsen Nymo